RSS – Rich Site Summary

#skoleoppgave #some #rss

RSS er kanskje mest kjent som Realy Simple Syndication, men ifølge Wikipedia står RSS for Rich Site Summary, eller originalt RDF Site Summary.

RSS er egentlig et filformat som sterkt forenkler distribusjon av innhold. Produsenter av innhold som tilbyr en RSS strøm, lar brukere abonnere på innholdet og gjør det mulig å distribuere lenker eller selve innholdet via denne RSS.

Brukere trenger en RSS leser, som ofte kommer innebygget i enten e-post eller operativsystem, hvor brukeren kan kategorisere og organisere de forskjellige RSS strømmene, og lese innholdet i disse.

Mekanismene bak nettverksbygging på twitter

#Skoleoppgave i Sosiale medier, om mekanismene i nettverksbygging på twitter

Som med alle digitale flater og sosiale medier blir verdien av innholdet som legges ut mer verdt desto mer det blir delt. Å legge ut innhold på en blogg, blir lest og distribuert dersom lesere kommer inn til bloggen. Den tradisjonelle måten å distribuere innhold på, er via trær, blekk og diesel. Altså via trykte medier som blir distribuert fysisk på papir og lastebil. Digitale flater gjør det mye enklere å distribuere innhold. En lenke er som en inngangsport til innholdet, og den kan distribueres mye enklere enn før.

Twitter, en sosialt nettverks plattform, som er tuftet på deling av korte meldinger (140 tegn), også kalt tweets. Twitter er på mange måter en distribusjons plattform, som gjør det ekstremt enkelt å formidle korte budskap, lenker, bilder og video, samtidig som man kan merke/tagge innholdet slik at det blir enkelt å finne frem til. Twitter har også gjort det mulig å sende meldinger direkte mellom brukere, enten åpen eller som en lukket dialog. Det er meget enkelt å bruke, og man må ikke være en aktiv twitter bruker for å lese eller få tilgang til tweets. Denne kombinasjonen av funksjonalitet har gjort Twitter veldig attraktiv som media plattform for både brukere, medier og selskaper.

I tillegg har Twitter gjort det mulig å følge andre brukere, noe som gjør at meldinger de sender ut kommer opp i din strøm. Denne strømmen (feed) blir dermed din personlige strøm med tweets fra de kildene og brukerne du selv har valgt. Når det dukker opp noe i din strøm/feed, så er det enkelt å like (like), retweete (videresende) eller å svare/kommentere.

Hver av dine tweet på Twitter blir dermed fylt med relasjoner allerede fra starten. Alle dine følgere får en relasjon til dine meldinger. Dersom den blir retweetet/videresendt, sendes tweeten videre til den brukeren sine følgerne, og derfra kan den nå enda flere potensielle mottakere som kan videresende den videre til sine nettverk. Denne effektive og effektfulle distribusjons-mekanismen henvises det ofte til når noe går viralt. Det er en massiv skalering og etablering av relasjoner mellom brukere og budskap som har en enorm effekt. Det er både positivt og negativt og det kan eskalere raskt derfra.

Twitter som en plattform til distribusjon gjør den også svært godt egnet til en plattform for relasjoner. Det er gjennom relasjonene at twitter får kraft til sin distribusjon, sammen med aktive brukere. Det er mye mer effektivt og enkelt å dele en tweet med en du «følger», enn å lese et blogginnlegg og videresende lenken selv. Det er ikke alltid at økt distribusjon fører til økt trafikk til blogginnlegget, men uten distribusjon vet man at det ikke vil bli noe økt trafikk.

Å bygge et eget nettverk på twitter handler i første omgang om å finne innhold du liker, og å dele dette. Man behøver nemlig ikke være en skaper av eget innhold for å bygge opp sitt eget twitter nettverk. Men for å få egne følgere, vil det selvsagt hjelpe at man ikke bare videresender innhold fra andre uten noe eget bidrag.

I andre omgang handler det om å delta aktivt, både i spredning, men også i å skape innhold. Alt fra bilder, lenker til blogginnlegg fra andre, video eller støtte til gode organisasjoner eller saker, er alle godkjent som egne «bidrag». Tenk på hva slags innhold du ville likt å ha i din egen feed og lag det for dine følgere, så skal du se at det nok er flere som deg, og du vil etterhvert få bygget opp ditt eget nettverk.

Selv om twitter først og fremst er en web plattform tilgjengelig på twitter.com, er det også mulig for andre nettsteder å integrere seg mot den, for å lage enkle dele knapper på sine websider. Twitter har også en egen mobil app, som gjør det enkelt å dele innhold fra der man er, og på den måten åpne opp for enda mer personlig innhold.

Twitter er en fantastisk plattform for deling av relasjons-basert innhold. Her er enda et innlegg å dele. 😀

Strategi for sosiale medier – en skoleoppgave

Som en del av faget «sosiale medier», har jeg satt sammen en strategi for sosiale medier for Qubic, mitt sovende enkeltmannsforetak.

Strategien tar utgangspunkt i Qubic, som ønsker å bruke sosiale medier som kommunikasjonskanaler til faglig kommunikasjon og dialog omkring sine tjenester og fagområder, samtidig som det kan brukes til å knytte til seg kunder, rådgivere og andre potensielt interesserte individer.

Strategien ligger ute på SlideShare, men er også linket opp her.

Kom gjerne med tilbakemeldinger, råd, tips og kommentarer.

Hvorfor en strategi for sosiale medier? (#skoleoppgave)

Sosiale medier er for mange virksomheter noe nytt. Det er ikke direkte inntektsgivende, eller effektiviserende, men enda en kanal hvor det forventes tilstedeværelse, dialog, penger og konkurranse om oppmerksomheten. Med andre ord oppleves sosiale medier ofte som et tidssluk eller noe som de ansette bør bruke fritiden sin på.

 

Det er klart at det finnes mange virksomheter hvor sosiale medier ikke er noe nytt i det hele tatt. Kanskje det til og med er grunnlaget for virksomheten og deres levebrød.

Men uansett hva en virksomhet måtte mene om sosiale medier, så vil de, enten de tilhører den første eller andre kategorien jeg beskriver overfor (eller kanskje et sted i mellom), vil de ha stor nytte av en strategi for sosiale medier. Sosiale medier er verktøyet for å nå de menneskene som bruker de forskjellige tjenestene. Så enten det er twitter, blogger, facebook, LinkedIn/Slideshare, YouTube eller andre tjenester som relevante brukere er på , bør man som virksomhet legge en strategi for hvordan man skal forholde seg til disse brukerne. Et valg om å ikke være tilstede på sosiale medier, mener jeg at også er en strategi. Dersom det ikke er relevante brukere der, så er det kanskje ikke nødvendig å være tilstede.

En slik, vi-skal-ikke-bruke-sosiale-medier-strategi, kan være veldig enkel. «Vi skal ikke bruke tid på sosiale medier, fordi ingen av våre nåværende eller potensielle kjøpere av våre produkter, er tilstede på sosiale medier.»

De virksomhetene som ikke ønsker å være like kategoriske, bør vurdere å lage en litt mer utfyllende strategi. Hvilke tjenester eller «kanaler» skal virksomheten vår være tilgjengelig i? Hva skal vi bruke tjenesten til? Hvem i virksomhetene skal bruke tjenesten? Skal vi ha retningslinjer for bruk? Hvordan skal vi fremstå? Hva skal vi svare på?

Det er mange spørsmål som dukker opp når man skal lage en strategi. Det handler i bunn og grunn om hvordan man ønsker å kommunisere med omverdenen, akkurat slik mange av brukerne allerede gjør.

Sosiale medier engasjere og inspirerer. Kiva, som her oppfordrer til å være modige og å støtte deres sak, som de gjør på sin tweet nedenfor, er en ganske typisk bruk av sosiale medier.

kiva_tweet

Manrique Umana delte en infographic om hvordan lærere og utdannere kan bruke twitter. Spredningen av innhold og informasjon er en av grunnpilarene i de sosiale nettverkene.

tweet_3

Mange virksomheter og deres ansatte bruker sosiale medier til å nå ut til brukere, kunder, og andre, ved å dele informasjon om egne produkter eller hendelser. Anna Olsson, fra Microsoft, la ut en tweet om EUs nye direktiv om personvern, som kommer i 2018, og link til et Microsoft seminar om det.  Generelt informativt (for de som jobber med IT og personvern), samtidig som avsenderen er tydlig og link til et arrangement hos de.

anna_tweet

Sosiale medier kan også utnyttes til å støtte eller skape engasjement, til egne eller andres initiativer, slik som Anita Krohn Traaseth, leder av Innovasjon Norge, gjør i twitter meldingen nedenfor.

anita_tweet

Kunder, brukere, konkurrenter eller andre kan også utnytte sosiale medier til å omtale et produkt, tjeneste eller på andre måte uttrykke seg. Det kan derfor lønne seg å være tilstede og være oppmerksom eller overvåke hva som blir sagt. Det kan jo være noe positivt, som kan deles eller kommenteres. Slik som tilbakemeldingen Fiken AS fikk under.

fiken_tweet

 

Men flere og flere virksomheter bruker også sosiale medier til å holde kunder informert, gi de support og holde en åpen dialog. Noe som er spesielt nyttig dersom det oppstår en uventet hendelse, som det gjorde for Memrise, og de informerte mange av sine kunder via tweeter.

memrise_tweet

 

Helt overordnet bør en strategi inneholde virksomheten sine tanker om hvordan de ønsker å kommunisere med tidligere, nåværende og fremtidige kunder. Dersom disse finnes på sosiale medier, bør man absolutt være tilstede her med en tilstedeværelse som er tilpasset kanalen. Det kreves helt forskjellige ting av virksomheten om man er på twitter, facebook eller linkedin.

En virksomhets strategi bør derfor, så langt det lar seg gjøre, si noe om hvordan man skal utnytte de mulighetene som sosiale medier gir, hvem som skal gjøre det på vegne av virksomheten (skal alle det, eller bare toppsjefen), hvordan man skal svare på både kritikk og positive tilbakemeldinger. Skal man benytte sosiale medier som kanal når det oppstår noe uforutsett, slik som Memrise ovenfor, bør man ha klart for seg hvordan man skal gjøre det, hva man skal si, og hvordan de skal holdes oppdatert.

Det er krevende å være tilstede på sosiale medier. Det er krevende å håndtere tilbakemeldinger og å fremstå slik man ønsker. Det er krevende å være en virksomhet. Jeg vil egentlig ikke anbefale virksomheter å lage en egen strategi for sosiale medier, men å tenke på sosiale medier som en naturlig del av sin kommunikasjon med omverdenen, og dermed også en naturlig del av virksomhetsstrategien.

 

 

 

Forventningsfaktorer (Skoleoppgave)

På sosiale medier, som i de fleste andre sosiale tilsetninger, er det normer, forventninger og ulike kulturer. Spesielt gjelder dette for bedrifter som er tilstede i sosiale medier. Det gjelder å trå rett, både med tanke på innhold, kanaler og involvering.

En bedrift som jeg mener har fått dette til godt, er Lyse. Som står bak Altibox. De er godt tilstede på sosiale medier, blant annet twitter og facebook, men de har også en blogg som de ansatte i Lyse står bak. Den totale tilstedeværelsen i sosiale medier, og åpenheten på bloggen og andre sosiale medier gir et solid og troverdig inntrykk av Lyse som virksomhet. De oppfyller med andre ord forventningen om troverdighet ved å være tilgjengelige og autentiske.

I tillegg er de tilgjengelige og flinke til å gi tilbakemeldinger i de kanalene man tar kontakt. Ved flere anledninger har jeg spurt om hjelp via twitter, og fått gode svar og veiledning. Denne typen åpenhet og raske respons er veldig positiv for meg som kunde av Altibox.

Selv om bloggen til Lyse ikke er real-time oppdatert, er de også der åpne om meninger, tilbakemeldinger og engasjementet for Viking :D.

Virksomheter som Lyse/Altibox, som er troverdige, gjennomsiktige, oppfordrer til åpenhet og tilbakemeldinger, raske til å svare og viser at de har et langsiktig perspektiv på både virksomheten, kundeforholdet og tilstedeværelsen i sosiale medier oppfyller forventningene vi som kunder har til moderne virksomheter.

Det er et klart fortrinn og en medvirkende årsak til at jeg gjerne anbefaler andre å bli kunde.

 

Evaluering av blogg.itfag.no (Skoleoppgave)

Da har jeg gått og meldt meg opp til flere fag ved NTNU igjen. Ett av fagene jeg har meldt meg opp i, er sosiale medier.

Den første oppgaven i faget består i å evaluere it-fag bloggen til instituttet, på http://blogg.itfag.no/.

Bloggen drives i hovedsak av studieleder Svend Andreas Horgen, men det er også innlegg fra andre bidragsytere. Normalt er det it-faglige artikler, i det minste de av litt lengre art, samtidig som det er flere korte poster, som er mer studie relaterte nyheter og praktisk informasjon.

Det er ikke en blogg for de store kontroversene eller de heteste diskusjonene, men det er en god blogg for de som er interessert i sosiale medier, it, programmering og utdanning. Artiklene og innleggene er godt skrevet, inneholder gode kilder og referanser til verktøy eller andre artikler.Bloggen er også flink til å tagge samt delvis å kategorisere innholdet som publiseres.

Bloggen linker også til studienes andre sider i sosiale media, som facebook. Det er, hva jeg kan se, ingen krysspublisering fra bloggen til facebook, eller motsatt. Artiklene kunne sikkert med fordel blitt sakjørt litt mer, både for trafikk, men også for å holde bloggen «mer oppdatert» og gitt facebook siden mer innhold og ikke bare annonseringer.

 

Hva betyr digitalisering?

Åpne begreper er ofte vanskelig å konkretisere fordi det tolkes med forskjellige utgangspunkt. Det er derfor viktig å avklare hva det betyr for en selv og egen organisasjon. Det er mange som mener noe om digitalisering, og det finnes derfor flere varianter.

I følge Store Norske Leksikon har digitalisering minst to betydninger:

  1. Å gjenskape en fysisk prosess, hendelse, eller et fenomen digitalt, i form av tallverdier til en gitt matematisk modell. Betydningen brukes blant annet om digitalisert lyd og bilde.
  2. Å ta i bruk datatekniske metoder og verktøy for å erstatte eller effektivisere manuelle eller fysiske oppgaver. Denne betydningen gjelder når en bruker datateknikk for å produsere varer og tjenester eller for å opprette infrastrukturer som datanett og datasamlinger. Eksempler på bruk: Digitalisering av telenettet, digitalisering av offentlig sektor, elektroniske resepter.

Et raskt søk på Google, gir Digitalisering over 3 millioner treff. Noen av resultatene treffer ganske godt. Digitalisering nevnes blant annet 298 ganger i digital agenda, som spesielt omtaler mulighetene som digitalisering gir borgere og samfunnet og beskriver regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer i IKT-politikken. Et annet resultat er Digitaliseringsrundskrivet, som sammenstilles pålegg og anbefalinger og som kan fortelle oss mye om hva vi bør gjøre. Produktivitetskommisjonen trekker også frem digitalisering og teknologisk adopsjon som forutsetninger for økt produktivitet. Selv om dette er dokumenter mer rettet mot offentlig sektor, er det mye her som er minst like aktuelt for det private næringslivet.

For virksomheter er digitalisering først og fremst et viktig verktøy for å skape økt produktivitet. Men selv om vi har rett verktøy, systemer, løsninger og teknologi, må det brukes riktig. Fortsetter man å arbeide som før, men med nye teknologi oppnår man ofte ikke noen signifikant økning i produktivitet. Det kommer først når man endrer måten arbeidet blir utført på og tar i bruk ny teknologi.

Ved å endre måten man arbeider på, til å utnytte teknologi og verktøy som gjør en mer produktive, kan vi skape nødvendig handlingsrom til å realisere virksomhetens målsetninger og visjon.

Min definisjon av digitalisering er derfor blitt:

«Digitalisering er de nødvendige endringene
som oppstår når dagens arbeidsmåte transformeres
gjennom å utnytte digital teknologi
for å skape varig økt produktivitet»

Digitalisering er derfor noe annet enn teknologi og digitale løsninger, selv om det er viktige bestanddeler.

Har du en annen definisjon av digitalisering?