Ensidig fokus på gevinst

Denne uken har jeg opplevd at ensidig fokus kan virke avskrekkende, polariserende og lite konstruktivt. Selv om målet er gevinst eller verdi, blir det ofte vanskelig å involvere andre i en diskusjon, da den oppleves som binær (sort/hvitt). Jeg har lenge ansett at å oppnå verdi og gevinst (selv om det er relativt og avhenger av den som vurderer gevinsten) er et universelt ønske i det man gjør og helt nødvendig å etablere før man starter å jobbe med løsningen. Jeg har ansett det som en viktig del av det å forklare «hvorfor» man gjør som man gjør, og er for meg et lim for samarbeid og felles forståelse. Jeg har innsett av nok ikke alle ser slik på det.

Mitt utgangspunkt, med å fokusere på gevinst, har vært å skape rom for flere veier til målet. Man sikrer enighet om et mål, selv om det er mange veier dit. En definert gevinst gir forutsigbarhet, tydelighet og målbarhet for veien og prosessen mot målet. Og man sikrer at man har en rettesnor å basere avgjørelser på, slik at man ikke ender opp for langt fra målet når ressursene er brukt opp.

Innsikten kom når jeg innså at andre kan se større gevinst av å velge en spesifikk vei mot målet, kanskje for å oppnå gevinster som er viktige for en selv eller andre (personlig, økonomisk, faglig, synlighet). Da blir det å diskutere gevinst vanskeligere, fordi man kompliserer gevinsten med flere aspekter og man problematiserer veivalgene i stedet for å enes om målsetningene.

Jeg tror og håper man kan lære noe av alt, og noe av det jeg lærte den siste uken, er at ensidighet, uansett målsetning, ikke er positivt.

Andre erfaringer?