Endring som revolusjon eller evolusjon?

Valget i Storbrittania (UK) fikk meg til å tenke på valg, forutsigbarhet, endringer og hvordan noen endringer er mer revolusjonære mens andre kan «snike» seg frem som evolusjonære.

Et, for meg, klassisk eksempel er Apple sin lansering av iPhone i 2007. En smarttelefon var i seg selv ikke noe nytt. Det var en form form naturlig evolusjon som hadde vokst frem når Apple kombinerte sin iPod med et sim kort. Det ble starten på en revolusjon i telekom. Steve Jobs var også beryktet for å ikke bruke tid på markedsundersøkelser.

Det er en kjent sak at man ikke får ærlige svar av markedsundersøkelser, meningsmålinger etc (Wikipedia: kilde). Hadde de stolt på «meningsmålinger», som florerte under valget i UK, ville de bommet ganske grovt (opptil 40% avvik hadde målingene før valget).

Enkelte arbeidsplasser føles som konstante markedsundersøkelser. Det diskuteres og menes mye, men gjøres alt for lite. (Leandro har en god beskrivelse her). På slike steder kan selv den minste form for evolusjon fremstå som den perfekte stormen. Og dersom noen begynner å snakke om faktisk revolusjonære endringer, fremstår de ofte som einstøingen i amerikanske filmer som går med «Enden er nær» skilt. Det blir ikke nødvendigvis bedre der tallene styrer alt. Når alt kan/skal telles, vinner den som finner den mest fordelaktige «telle metoden», som selvsagt er innenfor «forventede rammer», altså ikke noe som utfordrer etablerte regimer mer enn høyst nødvendig. Begge typer steder har det til felles at de styres med det formål å kontrollere, herunder bremse, utsette og redusere omfanget av enhver endring. Jeg lurer på hvilken kategori Kodak var i.

Revolusjon kan selvsagt oppleves som svært krevende, men blir ikke mindre krevende av å utsettes. Det er heller ikke slik at de som taler for revolusjon ønsker andre ille. Jeg opplever at utgangspunktet er omtanke. «Aldri la en krise gå til spille» heter det. Å utnytte kraften som ligger i en krise for å få i gang omstilling, sier mer om hvor vanskelig omstilling er for den aktuelle bedriften, enn mulighetene som krisen gir. Drosjenæringen er for tiden i «krigen» mot Uber (og en del andre) og nå kaster også investorene seg inn i kampen og satser der de ser fremtidig verdi. (DN artikkel)

Kanskje man kan snu på det? I stedet for å rope «enden er nær» for å få igang en endring, kanskje budskapet heller bør være «begynnelsen er nær»?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s