Delingsøkonomi – Collaborative consumption

Har deling av tjenester mellom personer noen fremtid eller vil det profesjonelle markedet vinne frem ved hjelp av reguleringer og krav til tjenestene? Denne artikkelen i FT beskriver en del av utfordringene.

Tjenester som deles mellom privatpersoner bygger på tillitt til systemet. Systemet mener p2p tjenestene underminerer tilitten til bransjen siden de ikke er regulert på samme måte som profesjonelle. Dette kan ofte løses ved f.eks. forsikring (ref. AirBnB og Getarround forsikring), men like fullt står tjenestene de ofte på skuldrene til den etablerte bransjens skuldre.

Skal reguleringene gjelde for p2p også? Hvordan skal/bør det håndheves? Hvorfor skal man ikke kunne gi fritak på dette for å unngå svart økonomi (som f.eks. San Fransisco og Hamburg har gjort med AirBnB)?

Hva med inntjeningspotensialet til tjenestene? Vil de noen sinne kunne ta over deres profesjonelle konkurrenter? TaskRabbitt har gått bort fra p2p og retter seg bare mot små bedrifter. Hvordan ville AirBnB f.eks drevet et faktisk hotell? Fraværet av transaksjonskostnader og flytting av tillitt er gode argumenter for brukere, men ikke for investorer. Hvilke økonomiske «gevinster» ligger det for investorer i slike disruptive teknologier? (Alternativet kunne vært å shorte konkurrentene).

En ulempe til f.eks. getarround kan ligge i deres egen suksess, ved at alle vil låne biler, men ingen vil bruke penger på å kjøpe de. Det vil også oppstå ulemper når det er overtall av de som ønsker bil i typisk «rushtid» (kjøring til skole, jobb, barnehage) og underskudd på biler. Hvis denne ubalansen ikke rettes opp (ved at det kommer flere biler til i nettverket) vil brukere som ikke får biler måtte finne andre tjenester eller andre transportmidler. Hvor mange «mislykkede» turer skal til før brukeren mister tillitten til systemet og går det ann å gjenopprette slik tillitt? Hvor mye koster i så fall det? 

Getarround sine fordeler veier jo dog opp for mange ulemper. F.eks. Miljøaspektet ved at færre kjøper biler. Hver bil vil riktignok kjøre mer, men det gir jo bare mer utnyttelse av kapitalen. BMW neves i FT artikkelen, at de ser muligehten til å selge samme bil ni ganger istedet for en. De støreste byene har også nådd metningspunktet for hvor mange biler de kan ha.

Nærhet mellom mennesker og overføring av tillitt mellom personer som faktisk utveksler tjenester er jo også en gevinst. Effekten fra fortidens dugnader blir digitalisert og tilgjengeliggjort ved hjelp av utveksling av sosiale tjenester. 

Forskjellene mellom de som har og de som ikke har forsterkes jo ytterligere, ved at de som eier forblir rikere, siden de har ressurser å stille til rådighet, mens de som ikke har ressurser vil oppleve terskelen som høyere for å komme inn. Som det står sist i FT artikkelen, så vil den rikeste 1%en fortsatt sko seg på disse ved å investere i tjenestene som de med mindre ressurser «må» bruke.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s