Netthandel historie – Skoleoppgave

Jeg er stor tilhenger av enkelhet og effektivitet. Digital shopping er da et soleklart førstevalg for min del. Jo mer som kan handles online jo bedre. Det skal selvsagt passe (form) og enkelt å returnere. Det beste med netthandel synes jeg ofte ikke er prisen, men friheten av å ikke ha et begrenset utvalg å forholde meg til. I sommer røk det siste parret av mine favorittbukser. Levis 504 Tarmac. Etter litt intens søking på nett viste det seg at Levis ikke produserer akkurat denne utgaven lengre. Å reise rundt i butikker, Carlings etc var ikke mye hjelp i, og et forferdelig tidssluk. Men i Tyskland (som ofte ligger noen år etter i motebildet) har de også nettbutikker, så på http://www.drop-in.de/ hadde de buksene mine. Etter betaling via PayPal, sending via DHL og noen mail på engelsk, hadde jeg nye favoritt bukser :D. Alt i alt (moms og toll og frakt) ble de 500 kroner rimeligere enn veiledende utsalgspris på Carlings. 

Hvem tapte? Veldig få, eller veldig mange. Siden ingen i Norge (som var koblet på nett) hadde den tilgjengelig, valgte jeg en butikk fra Tyskland. Så ingen Norsk butikk ble direkte skadet i dette forsøket :D. Min tillitt til Norske butikker som ikke har vareutvalget på nett sank betraktelig så slik sett tapte alle rene butikker på min handel/oppdagelse. Min tillitt til e-handel ble styrket og min hypotese om at man får tak i alt på nett fikk enda en strek under svaret. 

Men, konsekvenser i større skala.

Butikkens død synes jeg er overdrevet. Vi kommer alltid til å handle. Og for at Norske butikker skal dø må vi starte å kjøpe utelukkende fra utlandet, noe som ikke kommer til å skje. Uansett tollgrense.

Netthandelens andel av detaljhandelen er fortsatt (i 2012) under 5% av den totale detaljhandelen (3.6 % i Bring sin netthandelstatistikk for 2012 og Q1 2013), så selv om den vokser mye raskere enn øvrig handel er det fortsatt langt igjen. Litt lengre ut i selve undersøkelsen står det at tidligere analyser viser at ca 25% av all netthandel er mot utlandet.

Undersøkelsen er faktisk veldig god lesing for dere som liker å ha litt tall.

Obs: Jeg mistenker at Collect@Store  kjøp ikke er en del av netthandel statistikken. Denne typen handel tror jeg det blir mer og mer av. Rema100/Rimi/Coop – hør hør. (Bestill på nett/i app, hent på veien hjem??)

I mitt hode er alle nettbutikker nisje butikker. Fordelen er at man kan gå i mange samtidig eller på kort tid. (Det kan man på Grünerløkka og men…). Det at man har noen store markedsplasser (Amazon, Finn, eBay etc) hjelper ofte ikke særlig, for de har alt for mye. Det blir som en tur på IKEA. Man drar dit for å handle en spesifik ting og hadde man ikke gått forbi alle hyllene så hadde man kun handlet denne ene tingen. Her er mange nettbutikker for dårlige, men de følger i Amazon sine fotspor og blir bedre (IKEA synes jeg forresten er et flott eksempel på «self service», men i en fysisk butikk).  Jeg tror butikker vil dreie seg mer mot lager og service enn utvalgsvisning. Butikker på kjøpesentre vil bli mer showroom og tilby service og ikke ha absolutt alt utstillt. Hvorfor la seg begrense av m2 når du har ubegrenset plass på nett?

At man får butikkdød utenfor byene tror ikke jeg har med netthandel å gjøre. Jeg tror det har med demografi kombinert med at butikker ikke lengre kan ta like mye påslag. Påslaget/marginen var tidligere høy nok til å tåle lavere kundegrunnlag. Med prispress, som kommer uansett, vil man tjene stadig mindre per transaksjon, og uten økende kundegrunnlag vil man aldri øke volumn. Derfor tror jeg butikkene med lokaler vil måtte dreie seg mer mot service, showroom og andre tjenester i tillegg til det som kan pakkes og sendes, som de også tilbyr online. På kjøpesentre ser vi allerede trenden i denne retning. Treningskjedene har allerede inntatt kjøpesentre, fordi de har ingen direkte konkurent på nett. Butikkene har heller ikke lengre ekslusiv kontroll på tilgangen til produktene, noe som gjør at de må tilby andre faktorer enn kun selve produktet.

Men selv om alt virker flott og grønnt bare man er på nett, er det ikke det. Det er fortsatt mange nettbutikker som må legge ned. Her kommer «baksiden» av nettverkseffektene inn. Negative spiraler eller omtale kan få katastrofale konsekvenser for tillitten, og uten tillitt på nett får man ikke gjort mye butikk. Sett i forhold og vektet mot konkursene i detaljhandelen for øvrig tror jeg det er ganske likt, uten å ha regnet på det. Gode produkter selger alltid. Spørsmålet er hvor mye man tjener og om det er nok. Det er ikke mange forrunnt å ha marginer som Apple.

Vil gjerne ha tilbakemeldinger og kritikk på resonnement mitt.

Lær kidsa koding – Utdanning med teknologi

Innlegget er en oppgave i «Teknologi og samfunsutvikling».

Selv om det kanskje ikke er en ny teknologisk nyvinning, så er det etter min mening et veldig etterlengtet initativ å lære barn å programmere. Det å gi de kunnskap og mulighet til å selv forme, utvikle og lage egne programmer istedet for å alltid ta til takke med andres løsninger synes jeg gir de en helt fantastisk mulighet.

Det handler ikke først og fremst å utdanne flere utviklere, men å gi de makt til å selv kunne forme teknologi for å løse en utfordring, som igjen vil bidra til å utvikle samfunnet.

Initiativet har endelig klar å slå rot i norge (kidsakoder.no), men det er fortsatt langt igjen før det er en integrert del av dagens utdanning. Det er mange grasrot bevegelser rundt omkring, med lokallag og ferdige undervisningsopplegg. Dette er et supert lavterskeltilbud som fremmer læring både innen teknologi, men også innenfor samarbeid, problemløsing og sosialisering for ikke å snakke om at de som ikke blir valgt først til basket faktisk kan få skinne litt på en egen arena.

Så oppfordringen er klar: Gå inn på kidsakoder.no å bidra til at også dine barn blir kapable til å forme sin egen fremtid.

Delingsøkonomi – Collaborative consumption

Har deling av tjenester mellom personer noen fremtid eller vil det profesjonelle markedet vinne frem ved hjelp av reguleringer og krav til tjenestene? Denne artikkelen i FT beskriver en del av utfordringene.

Tjenester som deles mellom privatpersoner bygger på tillitt til systemet. Systemet mener p2p tjenestene underminerer tilitten til bransjen siden de ikke er regulert på samme måte som profesjonelle. Dette kan ofte løses ved f.eks. forsikring (ref. AirBnB og Getarround forsikring), men like fullt står tjenestene de ofte på skuldrene til den etablerte bransjens skuldre.

Skal reguleringene gjelde for p2p også? Hvordan skal/bør det håndheves? Hvorfor skal man ikke kunne gi fritak på dette for å unngå svart økonomi (som f.eks. San Fransisco og Hamburg har gjort med AirBnB)?

Hva med inntjeningspotensialet til tjenestene? Vil de noen sinne kunne ta over deres profesjonelle konkurrenter? TaskRabbitt har gått bort fra p2p og retter seg bare mot små bedrifter. Hvordan ville AirBnB f.eks drevet et faktisk hotell? Fraværet av transaksjonskostnader og flytting av tillitt er gode argumenter for brukere, men ikke for investorer. Hvilke økonomiske «gevinster» ligger det for investorer i slike disruptive teknologier? (Alternativet kunne vært å shorte konkurrentene).

En ulempe til f.eks. getarround kan ligge i deres egen suksess, ved at alle vil låne biler, men ingen vil bruke penger på å kjøpe de. Det vil også oppstå ulemper når det er overtall av de som ønsker bil i typisk «rushtid» (kjøring til skole, jobb, barnehage) og underskudd på biler. Hvis denne ubalansen ikke rettes opp (ved at det kommer flere biler til i nettverket) vil brukere som ikke får biler måtte finne andre tjenester eller andre transportmidler. Hvor mange «mislykkede» turer skal til før brukeren mister tillitten til systemet og går det ann å gjenopprette slik tillitt? Hvor mye koster i så fall det? 

Getarround sine fordeler veier jo dog opp for mange ulemper. F.eks. Miljøaspektet ved at færre kjøper biler. Hver bil vil riktignok kjøre mer, men det gir jo bare mer utnyttelse av kapitalen. BMW neves i FT artikkelen, at de ser muligehten til å selge samme bil ni ganger istedet for en. De støreste byene har også nådd metningspunktet for hvor mange biler de kan ha.

Nærhet mellom mennesker og overføring av tillitt mellom personer som faktisk utveksler tjenester er jo også en gevinst. Effekten fra fortidens dugnader blir digitalisert og tilgjengeliggjort ved hjelp av utveksling av sosiale tjenester. 

Forskjellene mellom de som har og de som ikke har forsterkes jo ytterligere, ved at de som eier forblir rikere, siden de har ressurser å stille til rådighet, mens de som ikke har ressurser vil oppleve terskelen som høyere for å komme inn. Som det står sist i FT artikkelen, så vil den rikeste 1%en fortsatt sko seg på disse ved å investere i tjenestene som de med mindre ressurser «må» bruke.

 

 

Digitale commodities

Innlegget er en oppgave i «Teknologiendring og samfunnsutvikling».

Commodities er produkter eller tjenester hvor det eneste som skiller de er pris. De andre egenskapene er så like fra produsent til produsent at de ikke kan regnes som spesielle. Et klassisk eksempel er strøm, hvor pris er hovedfaktoren som skiller de fra hverandre. Dette har selvsagt ført til kreative løsninger hvor man kan velge «grønn» strøm ved å betale mer. GE har tatt det hele noen steg lengre og lansert «Digital Energy«, som et forsøk på å tilegne strøm nye egenskaper som de kan ta ekstra betalt for.

Produkter eller tjenester som opprinnelig kommer fra den fysiske verden, og som er på vei til å bli commodities, lanseres eller tilegner seg ofte digitale egenskaper i forsøk på å unngå å kun konkurrere om pris. Nyheter/Aviser mener jeg er ett eksempel på dette. Selv om det ikke forhindrer at produktet ender opp som en commodity til slutt, kan det bidra til å forsinke overgangen.

Aftenposten og andre (Financial Times, News Corp) forsøker dog å endre premissene ved å legge opp betalingsmur rundt innholdet sitt, for å skape en personlig avhengighet. Et tips er å se hvilke tjenester som lanserer «personlig» eller «tilpassede» egenskaper. Dette er ofte ett ledd i å forhindre at tjenesten blir en commodity samtidig som de skaper lojalitet hos brukerne.

For å komme med en «ny» påstand, ser jeg for meg at appstores, både Apple og andre sine, ikke vil kunne bestå. Det vil etterhvert bli viktigere for leverandøren av innhold (appen) å knytte kundene til seg direkte og ikke via et mellomledd. Dersom Apple en dag lanserer en telefon brukerne ikke vil ha, ønsker ikke f.eks. Angry Birds at deres kunder (eller de selv) skal lide unødvendig. Derfor vil de bli nødt til å ta eierskap til kundene selv, ved å f.eks. lage kontoer som knytter innholdet du har handlet, oppnådd eller innhold du har skapt opp mot dem selv og ikke kun til Apple. Evernote er et eksempel. Android/iPhone/Windows spiller ingen rolle. Og skulle Apple (og/eller andre) skru til betingelsene for hardt, vil de ikke lengre være lukrative nok til at utviklere vil lage løsninger til deres produkter. Det de vil kunne tilby, for å utsette å bli commodities, er kvalitetssikring, testing og markedsføring.

-rå